Har du konsentrasjonsevne som en gullfisk?

Underlig nok er det nemlig fler og fler av oss som har fått det. Mer om det senere. I Vrimmelbutikken har vi et område som engasjerer mer enn alle andre. Barn og gamle, ungdommer og babyer. Når de oppdager det blir de fjetret. De MÅ fikle, prøve, undersøke. De går ikke av flekken. De konsentrerer seg. De vil forstå.

En av våre unge kunder i dyp konsentrasjon.

En av våre unge kunder i dyp konsentrasjon.

Og mens de holder på, mens de undersøker, fikler og prøver så blir de, uansett alder, så engasjert!. Det er ingenting vi har som trollbinder så mange så mye og så lenge som våre mest klassiske leker, gode gamle «tin-toys»,  blikkleker eller trekk-opp-leker.

– Wow, så fancy, sier guttene på 14-15 år når de får prøve en leke med 100 år gammel design og funksjonalitet. Dette slår ikke feil. Hvorfor er det slik?

 

Fysikk versus elektronikk

Det beste svaret vi har kommet frem til etter å ha observert dette i noen år er at med disse gammeldagse lekene kan man bruke hodet (!). Og når barn kan bruke hodet, så gjør de det! Disse lekene lokker frem en konsentrasjon som en moderne leke ikke kan matche. Med en smarttelefon eller nettbrett  kan «alt» skje når vi berører et felt lett med en fingertupp. Effektfulle filmer settes i gang, musikk av alle slag kan spilles av, vi kan høre eventyr, ringe til mamma, eller spille spill. Mens vi er i gang med en ting dukker det opp en varsling om noe helt annet. Alt kan skje med en lett berøring. Alt, med unntak av en grunnleggende ting: Når vi, barn eller voksne, trykker på et gitt felt har vi (i hvert fall de fleste av oss) ingen forståelse for hvordan det skjer. Hvorfor? Hva foregår inni maskinen? Hvordan oppstår lyden? Alle fargene? Koblingene? Oi! Vips så var vi over på et helt annet innhold. Vi voksne har til en viss grad lært oss å akseptere dette, at det foregår en hel masse ting vi overhodet ikke forstår og vi hopper lett videre til neste app, men barna? De er skapt til å prøve til de forstår og til de klarer. Det er naturlig for et barn å ville forstå hvorfor noe skjer, å skjønne årsakssammenhengen. Hadde det ikke vært slik ville vi ikke vokst opp.

Å bruke hodet

Klassiske trekk-opp-leker

Klassiske trekk-opp-leker

Med disse gammeldagse opptrekkslekene er det nettopp det som skjer. Man kan forske og forstå, studere aksjon og reaksjon. Når man strammer noe et sted og slipper det opp igjen er det en forståelig, logisk bevegelse som oppstår. En reaksjon som kan observeres fysisk, fra start til slutt. Slike observasjoner lærer oss noe helt grunnleggende om bevegelse og om fysikkens lover. Og det er helt klart at det både fascinerer og engasjerer. En ting som også skjer da er at man blir konsentrert. Og man holder på konsentrasjonen, for det dukker ikke plutselig opp noe helt annet i leken. Noe som ikke har noe som helst å gjøre med det man er fordypet i.

 

Konsentrasjonsevne som en gullfisk

Så hvordan går det så med konsentrasjonsevnen hos barn (og voksne) som stadig blir avbrutt eller lar seg avbryte i det de holder på med?  Forskere registrerer at vår evne til å fokusere på ett tema over tid blir markert dårligere; etter smarttelefonens inntog ligger visst nivået nå under en gullfisk…  Canadiske forskere fant i en studie fra 2015 at moderne mennesker klarer å holde oppmerksomheten i åtte sekunder, en gullfisk klarer ni.

Ta deg tid

Små barn er svært konsentrert om det som interesserer dem og de trenger god tid til å la ny informasjon synke inn og bli lærdom. Når vi ser hvordan barn i alle aldre  «går inn i» bevegelsene og funksjonaliteten til de enkle produktene nevnt over med full oppmerksomhet blir vi slett ikke bekymret 🙂 Evnen til fokus og konsentrasjon er der fremdeles, sterk og tydelig. Tid og sted forsvinner, barna opplever en «flow» som vi voksne går på dyre kurs for å lære oss å gjenoppleve. Det gjelder bare å la dem få tid, rom og ro til å få bruke den… Men hva som gjør at både voksne og eldre blir like fascinert av enkle, gammeldagse leker som barna, det vet vi ikke. Kanskje er det den samme fascinasjonen over en enkelt årsakssammenheng vi kan forstå? Eller er det nostalgiske barndomsminner? Vi vet ikke. Det finnes jo ingen fasit. Men man kan gjerne undre seg…

 

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *